Humanitært arbeid har vært en sentral del av det nordiske internasjonale arbeidet siden begynnelsen av 1900-tallet. Det har utviklet seg fra individuelle initiativer til institusjonalisert og myndighetsdrevet arbeid. Det nordiske humanitære arbeidet er internasjonalt anerkjent, og utviklingen reflekterer både kontinuitet og strategisk tilpasning. Etter den kalde krigen tok slutt tilpasset det nordiske humanitære arbeidet seg nye geopolitiske forhold, mens ‘humanitære intervensjoner’ på steder som Somalia og Kosovo utfordret tradisjonelle nordiske prinsipper om fred og nøytralitet. På 2000-tallet står nordisk humanitært arbeid overfor utfordringer som langvarige konflikter, politisering av bistand og stadig mer ekstreme hendelser knyttet til vær. De nordiske landene fortsetter å opprettholde sitt rykte som humanitære ledere, både gjennom nasjonal politikk og gjennom organisasjoner i sivilsamfunnet, selv om arbeidet også møter kritikk.