Contemporary research and evaluations of existing policy initiatives in the field of Romani studies reveal that cultural racism against Roma remains widespread in the Nordics today. An emphasis on ‘cultural difference’ is so endemic that it can make officials and decision makers blind to alternative reasons for exclusion, such as class and structural antigypsyism. Despite some evidence to suggest modest success with the Swedish “bridge builder programme", research and evaluations are often highly critical, suggesting that it may in fact support exclusory practices. This echoes our research and hands-on experience with teaching Romani students and collaborating with Roman civil society in Sweden. Meanwhile, other crucial steps for building trust, such as a permanent Roma agency, go unrealised.

Romer og romanifolk/tatere utsettes for omfattende rasisme både i Norge og Europa. På tross av dette blir fenomenet knapt omtalt i norsk offentlighet og relevante policydokumenter. Kan det skyldes at denne rasismen mangler et navn? I denne artikkelen diskuterer jeg to alternative betegnelser, «antisiganisme» og «anti-romsk rasisme» – hva de betegner, og hvilket begrep som best fungerer i en norsk kontekst.

In 2021, the European Commission concluded that the old inclusion paradigm has failed and called on member states to adopt national strategies based on a new framework, which would ensure quality participation. As already mentioned, according to the Swedish government “No revision (…) is deemed necessary”. Considering evaluations, research outputs and critical Romani voices, we argue that there is a need to brush the dust off the report by the Delegation for Roma Issues 2006-2010, and reconsider the recommendations made there.

If Roma are to have real influence over decisions made about Roma, there is a need to move away from the present practice of reference groups. Therefore, we recommend:

Roma should be involved in all stages of decision-making processes, including the preparation phase, instead of only being informed when decisions are made. The Delegation for Roma Issues 2006-2010, the White Paper (2011-2014) as well as the Commission Against Antiziganism (2014-2016) employed a thorough dialectic working-group process involving Roma, which could be used for inspiration.

When reference persons are consulted, they should be selected on the basis of formal competence rather than based on a more-or-less permanent membership in reference-group, work or memberships in organisations. University-educated Roma must be heard and considered.

To consider establishing an Agency for Roma Issues following the model of the Finnish Roma Delegation

To av de nasjonale minoritetene i Norge regnes inn under den internasjonale paraplybetegnelsen Roma: rom og romani1. De to minoritetene snakker beslektede språk og har en felles erfaring av forfølgelse. Utover dette er deres kultur og historie imidlertid så ulike at de formelt regnes som ulike minoriteter.

Siden det er ulovlig å registrere etnisk tilhørighet i Norge, er det ingen sikre tall på hvor mange som identifiserer seg som rom eller romani i Norge, men det antas at noen hundre personer identifiserer seg som norsk rom, mens noen tusen identifiserer seg som romani (Kommunal- og regionaldepartementet, 2000, s. 6).

Dette kapittelet omhandler rom og romanis skolesituasjon i Norge. Siden det er umulig å forstå dagens skolesituasjon uten å kjenne historien vil den første delen av kapitlet fokusere på rom og romanis historie. I del to behandles dagens skolesituasjon for romani og rom separat, samt en drøfting av de felles utfordringene for de to minoritetene knyttet til antisiganisme, manglende kunnskap hos majoritetsbefolkningen, manglende tilrettelegging for utvikling av morsmål, og det problematiske møtet med barnevernet.

Föreliggande volym är en festskrift för att hylla docenten i pedagogik, Christina Rodell Olgaç för hennes akademiska insatser inom pedagogik och romska studier genom forskning, utbildning och samverkan.

Boken har en särskild aktualitet, då romska studier vid Södertörns högskola är i färd med att utveckla en egen ämnesidentitet, vilket är unikt i Norden. Rodell Olgaç har lagt en viktig grund till denna utveckling, som även hänger intimt samman med den politiska processen att förverkliga den romska nationella minoritetens rättigheter.

De 16 medverkande skribenterna känner inte nödvändigtvis varandra, men har i någon mån alla medverkat i eller inspirerats av Christina Rodell Olgaçs verksamhet. Deras ämnesval har varit fritt. Det innebär att antologin inte har ambitionen att ge uttömmande svar på bestämda frågor. Istället blir effekten att texterna direkt och indirekt belyser varandra. Bidragen är disponerade utifrån de tre teman som antologins redaktörer uppfattat vara centrala för henne: interkulturalitet som teori och praktik, minoritetsrättigheter och romska studier. 

Medverkande skribenter:

Jan Selling (huvudredaktör), Farhad Jahanmahan Anna Lindqvist och Solvor Mjøberg Lauritzen. Medverkande skribenter; María Borgström, Angelina Dimiter-Taikon, Maria Dumitru, Katrin Goldstein-Kyaga, Farhad Jahanmahan, Angéla Kóczé, Pirjo Lahdenperä, Solvor Mjøberg, Anna Lindqvist, Anders J Persson, Andreas Pettersson, René León-Rosales, Jan Selling, Hassan Sharif, Marinka Vårstrand.